Astrologi: Læren om grunnprinsippene

I min praksis som astrolog, møter jeg ofte mennesker, til og med astrologer, som ikke helt vet hva astrologien er, og hvordan den opererer. Jeg møter også mange som har en helt feil oppfatning av astrologiens nytte, og derfor ikke forstår mulighetene som ligger i den. I denne artikkelen vil jeg fortelle, på en kortfattet måte, min oppfatning av astrologi, og hvor viktig det er å forstå astrologiens symbolske språk, tankegang og struktur på en riktig måte. Jeg skal også fortelle min oppfatning av hva et horoskop er, og hvorfor reinkarnasjon og astrologi er knyttet sammen.

Esoterisk disiplin

Astrologi er opprinnelig, i sin indre struktur og i sin måte å tenke på, en typisk esoterisk disiplin. Mange astrologer, i håp om å få en anerkjennelse fra den offisielle vitenskapen, har forsøkt og stadig forsøker, å avkoble astrologi fra sin esoteriske opprinnelse og å tilpasse den til den funksjonelle tankegang som vitenskapen har. På denne måten er astrologien blitt degradert til en ren teknikk og har dermed mistet sitt fulle potensial. Dette har dessverre skapt forvirring og misforståelse både blant astrologer og uinnvidde. Astrologi er et måleinstrument som måler virkeligheten, og som med enestående presisjon viser oss noe uten å produsere det, akkurat som et termometer som måler temperaturen uten å produsere den. Det er viktig å forstå at det finnes både en horisontal underinndeling av virkeligheten i plan, og en vertikal underinndeling i prinsippkjeder. Den første underinndeling blir nesten alltid brukt i vitenskapen, mens den andre nesten alltid i esoterismen. Astrologien bruker selvfølgelig den andre fordi den kjente grunnsetningen til Hermes Trismegistos: As above, so below, fører naturligvis til en vertikal tankegang. Disse to forskjellige underinndelinger av virkeligheten skaper en 90 grader avstand mellom vitenskapen og astrologien, altså en konflikt. Ut fra dette kan vi forstå hvorfor det er så vanskelig for vitenskapen å forstå astrologien og dermed akseptere den.  

Virkelighets grunnprinsipper

Vi lever i en polar verden og polariteten er vårt eksistensgrunnlag. Det eksisterer dag og natt, lys og mørke, mann og kvinne, krig og fred, hvit og sort, liv og død, bevissthet og ubevissthet. Hver eneste ting og fenomen i verden har sitt eget motsatt. Ut fra polaritetsloven kan vi si at hvis det eksisterer en fysisk verden, da må det også eksistere en verden som ikke er fysisk. Den fysiske verden, altså materien, trenger dog alltid informasjoner for å manifestere seg i en fysisk form. En kunstner for eks. som vil male et bilde trenger i første omgang en idé for å kunne så realisere det materielt. Det er ikke bildet som skaper ideen, men det er ideen som konkretiseres i bildet. På denne måten er ideen den ting som er mest opprinnelig og sant. Idé og språk er alltid vært til stede lengre før de kunne materialisere seg (”I begynnelsen var ordet…”). Vi kan også kalle disse opprinnelige ideer for ”arketypiske prinsipper” eller ”grunnprinsipper”. Disse grunnprinsipper beskriver da virkeligheten i sin helhet.

Planeter som representanter

De gamle astrologer skjønte at stjernehimmelen var et ideelt observasjonsplan. Den blander seg ikke med andre plan, som for eks: dyreriket, planterike og mineralriket. Oppførselen og bevegelsene til stjerner og planeter, som vi kan beregne matematisk, muliggjør en interpolasjon for fortiden og fremtiden uten å stadig observere stjernehimmelen. Ettersom stjernehimmelen er et virkelighetsplan som alle de andre, det var logisk at disse ”grunnprinsipper” var til stede i den også. De gamle astrologer, etter bestemte overveielser, begynte å operere med syv grunnprinsipper. Disse syv grunnprinsippene fikk da som representanter de såkalte ”kaldeiske planeter” som var kjent på den tiden, altså: Sol, Måne, Merkur, Venus, Mars, Jupiter og Saturn. Astrologien er dermed læren om grunnprinsippene og ikke om planetene. Astrologien er et system som lærer disse grunnprinsipper og deres virkninger på de forskjellige virkelighetsplanene. Alle motstandere av astrologien nekter at mennesker blir påvirket av planetene. Det er innlysende at denne bebreidelse ikke angår astrologien, fordi heller ikke astrologien erkjenner at mennesker blir påvirket av planetene. Det er oppstått en forvirring akkurat rundt dette fordi det er fremdeles mange astrologer som personlig tror på disse innflytelser. Astrologien er et system som beskriver virkeligheten, og ikke troen på innflytelsen av planetene på mennesker. Fysikken også forsøker å beskrive virkeligheten gjennom symboler (tall og bokstaver), uten å få folk til å tro på at den påvirker tyngdekraften med sine formler.

Horoskopet som måleinstrument

Horoskopet er et måleinstrument som egner seg utmerket til å beskrive tidskvaliteten. Et fødselshoroskop viser i en symbolsk form tidskvaliteten, den spesifikk orden og forhold mellom grunnprinsippene (planetene) som hersker i det øyeblikket en person blir født. Fødselshoroskopet representerer den oppgaven, eller programmet, som en person må utvikle og fullføre i dette livet. Hver eneste planetkonfigurasjon representerer da en bestemt oppgave, som kan bli et ”problem”. En situasjon i en persons liv blir et problem kun hvis vedkommende ikke klarer å integrere det i sin bevissthet. Hver planetkonfigurasjon blir da en læringsprosess eller en forståelsesprosess som utvider vår bevissthet, og som gjør at vi utvikler oss. Jeg gjør et eksempel med en person som blir født når Mars og Saturn står i kvadratur til hverandre. Saturns prinsipp er: tid, struktur, motstand, begrensning mens Mars’ prinsipp er: energi, impuls, handling, aggresjon. Dette betyr at både energi og motstand i denne personen er knyttet sammen og kan ikke atskilles. De står i et konfliktaspekt til hverandre og må derfor integreres; først i bevisstheten og så i virkeligheten. Denne personen vil sannsynligvis møte motstand hver gang den vil utvide sin egen energi. Vedkommende vil sannsynligvis klage på omgivelser og mennesker den kommer i kontakt med, og vil tro at det er de som forhindrer sin egen vilje og handlekraft. Han/hun vil dermed projisere ”problemet” og skylde på verden, og ikke klare å løse konflikten. Denne personen har i virkeligheten til og med behov for denne motstanden, fordi vedkommende ikke kan strømme ut med sin egen energi uten motstand. En løsning på denne konflikten er å finne en aktivitet eller en jobb hvor disse prinsipper (energi/motstand) kan realiseres i virkeligheten.

Astrologi og reinkarnasjon

Min oppfatning av universet er at det er styrt av bestemte lover, at ingenting er og skjer tilfeldig og at alt har en mening. I hver begivenhet er det alltid et innhold som uttrykker seg i en form. Innhold og form må korrespondere, dvs. at det er mulig å gjenkjenne innholdet ut fra formen og omvendt. E fødsel er en formell begivenhet som manifesterer seg i forbindelse med en bestemt tidskvalitet og som representerer et innhold. Hva er da dette innholdet? Det er her reinkarnasjon kommer inn i bildet. Når vi blir født, vi er ikke en” tabula rasa” eller et hvitt ark, altså en ren og ubrukt sjel. Sjelen som reinkarnerer er” gammel” og er blitt konfrontert med et bestemt program (horoskop) som er, mer eller mindre, blitt avsluttet og fullført på en bra måte. Det er dog veldig sjeldent at når et menneske dør har forstått og fullført alle skjebnensoppgaver og krav. Disse oppgaver og krav som ikke er blitt fullført blir da en slags kode til sjelen som skal reinkarnere. Sjelen kan bare reinkarnere når tidskvaliteten korresponderer med ”innholdskvaliteten”. Fødselshoroskopet er (for sjelen) kun det mellomliggende resultatet hittil fullbyrdet gjennom de jordiske liv. Det er verken tilfeldig eller urettferdig. Fødselshoroskopet viser oss karma til en person og det er det nødvendige ”programmet” til denne inkarnasjon. Uten henvisning til reinkarnasjon, blir astrologi et uholdbart vrøvl, fordi ingen astrolog som nekter reinkarnasjon er i stand til å svare på en tilfredsstillende måte på dette spørsmål: hvorfor har mennesker forskjellige horoskoper?

Oppfylling av skjebne

Jeg kjenner noen astrologer og astrologiinteresserte som tror på at planetene har en innflytelse på mennesker. På denne måten blir planetene objekter hvor vi kan projisere skylden på, for alle problemer og ulykker som rammer oss. Hvis man før fant de skyldige i omverdenen (familie, venner, myndigheter, osv…), nå takket være astrologien er det for eks. Saturn som blir syndebukken. Ut fra denne holdning, som er feil, er det mange som tror at astrologi er en slags metode for å korrigere sin egen skjebne. Astrologien er ikke et middel for å lure skjebnen, men for å hjelpe og oppfylle den. Fødselshoroskopet er også horoskopet for hele livet, dvs. at livet til et menneske er rett og slett forstørrelsen av sin eget fødsel. Alt det som skal skje i ens skjebne må ha visstnok vist seg på en analogisk måte helt fra fødselen. I gamle dager kjente man en lov som de fleste har dessverre glemt: ” Hver begynnelse bringer med seg slutten”, Mao.”I frøen fins det allerede frukten, i frukten fins det allerede frøen”. Livsveien til et menneske må bringe til fullkommenhet, hvert skritt, uansett hvor lite det er, gjør mennesket mer fullkomment. Man blir mer fullkommen etter hvert som man legger til det som mangler, som man integrerer det som er ukjent. Skjebnen gjør faktisk at man blir konfrontert med de grunnprinsipper som man ikke har realisert ennå, som man er ukjent med og som man mangler. Det er her vi finner astrologiens største betydning. Med hjelp av astrologi kan vi forstå hvilket ”prosjekt” vi skal fullføre i denne inkarnasjonen, og de grunnprinsippene vi kommer til å bli konfrontert med. Med hjelp av astrologi blir vi informert når vi skal møte dem, og hvordan vi skal håndtere dem for å bli kjent med dem og dermed lære å elske dem.

©Giuliano Zorza, juli 2005

"Den som kjenner alt men ikke seg selv savner alt".

Menneskets største og viktigste oppgave burde være å bli bevisst og utvikle det man egentlig er (eget potensial). Psykologisk astrologi er et utmerket verktøy for å løse denne oppgaven. Psykologisk astrologi gir oss muligheten til å gjenkjenne vår personlighetens struktur. Med hjelp av psykologisk astrologi blir det mye lettere å forstå vår skjebne når den relateres til vår psykiske dimensjon. Psykologisk astrologi er ikke bundet til hvilken som helst form for ideologi og kan derfor brukes som hjelpemiddel av alle leger og terapeuter og kan anvendes i hvilken som helst terapiform. Psykologisk astrologi er et effektivt verktøy for å stille en riktig og nøyaktig psykisk diagnose.

Psykologisk Astrologi gir deg mulighet:

· til å gjenkjenne ditt potensial.

· til å løse ubevisste blokkeringer som hindrer din tilværelse.

· til å forstå skjebnens lover og mekanismer.

· til å gjøre fremskritt i din selvrealiseringsprosess.

Psykologisk Astrologi refererer bl.a. til Sigmund Freuds psykodynamiske teori og til Carl Gustav Jungs personlighetsmodellen.

Freud skjelnet mellom ubevisste og bevisste aspekter ved menneskets psyke. Han var på ingen måte den første til å gjøre det. Dette var en nokså utbredt idéstrømning i 1800-tallets Tyskland, og blant andre filosofen Arthur Schopenhauer skrev om det ubevisste før Freud. Det særskilte ved Freud er imidlertid at han utviklet et omfattende system basert på det ubevisste, tilførte det egne originale ideer og forsøkte å vitenskapeliggjøre den.

Freud anså menneskets psyke for å bestå av 3 aspekter eller deler:

·    ID (ubevisst)

·   Superego (bevisst)

·    Ego (delvis bevisst eller prebevisst)

ID er det eneste aspektet ved vår psyke som er tilstede ved fødselen. ID er en utrettelig lyst- og behagskilde som kontinuerlig sender oss impulser og begjær. I stor grad gjelder dette impulser av seksuell eller aggressiv art. ID har absolutt ingen kontakt med bevisstheten eller den virkelige verden og er altså kun opptatt av å tilfredsstille sine impulsive ønsker. ID er også den største delen av psyken. Det meste av våre mentale aktiviteter er vi derfor ikke bevisst klar over.

I astrologien er det Månen som er symbol for ID. 

Superego er det bevisste aspektet ved vår psyke som utvikles gjennom oppdragelse og sosialisering i barndommen. Superegos ønsker er på mange måter det motsatte av IDs, da den er vårt moralske skjold som ønsker å hindre oss i å uttrykke begjær og lyster som ikke er sosialt aksepterte.

I astrologien er det Saturn som symboliserer Superego. 

Ego er en slags mellomting mellom de to ovenfornevnte aspektene. Den har kontakt med både ID og Superego og har som oppgave å «mekle» mellom disse to kreftene og gjøre begge tilfreds.

I astrologien er det Mars som er symbol for Ego. 

Jungs personlighetsmodellen er en sirkelformet modell som består av flere lag og kan derfor sammenlignes med en løk.

Det ytterste laget er det bevisste som inkluderer Jeg’et. Jeg’et er nettopp hva som menes med å være bevisst/klar over seg selv og er uunværlig i vår individualiseringsprosess.                                                                            

I astrologien er det Mars som symboliserer Jeg’et. 

Det neste laget er det personlige ubevisste med en rekke ubevisste strukturer/forestillinger (komplekser). Blant disse finner vi bl.a.: persona, skyggen, anima og animus. Innholdet i dette laget er unikt for hvert menneske. Hvilke strukturer man har utviklet avhenger av hvilket anlegg og hvilke tilbøyeligheter man har, hva man har opplevd og hvordan man har håndtert sine erfaringer. Persona er vårt forsvar mot omverdenen. Persona er som en maske som vi bruker for å tilpasse oss i vår omgang med verden (se Bergmans film Persona). Skyggen er symbol for våre undertrykte/ubevisste sider, både gode og dårlige. Anima (feminin) og animus (maskulin), er våre indre følgesvenner (den kvinnelige hos mannen og den mannlige hos kvinnen).                               

I astrologien er det Månen som symboliserer det personlige ubevisste. Men blant våre ubevisste strukturer og forestillinger er det Saturn som er symbol for både skyggen og persona.  

Det neste laget er det kollektive ubevisste, det vil si det mytologiske og symbolske laget med alle arketyper. Våre ubevisste komplekser er knyttet til arketyper i det kollektive ubevisste.                                                                  

I astrologien er det Saturn og Neptun som symboliserer det kollektive ubevisste.

Den innerste kjerne er det arketypiske Selvet, som står for helheten og enheten med personligheten.

I astrologien er det Solen som representerer Selvet.